hits

Offentlig Toalettbesøk


Jeg har sitti der ofte i sommer og tenkt litt. 

 

Du kommer smygende inn. 
Låser døra bak deg.
Setter deg ned. 
Legger papir i skåla.
Gjør ditt fornødende. 
Bråker så lite du kan. 


Smyger deg igjen ut,
helst når du hører det ikke er andre der. 


Så skjer det. 


Du går ikke rett frem. 
Ikke til nærmeste vask.
Du skrår over rommet.
Velger en vask langt borte.
Du tror at nestemann ikke kan koble deg til båsen du akkurat har brukt. 

 

Problemet er bare:

Jeg skrådde også over rommet da jeg gikk ut.
Du måtte derfor ta ansvar for min bås.
Stakkars... 
 

Heretter går jeg rett frem!
Så vet jeg i hvert fall hva jeg tar ansvar for :) 

 

Uheldig der ja. 
Livet ass... 

 

Vi blir passet på fra Himmelen <3

Det hender at man får tegn på at det finnes noe mellom himmel og jord. 
Det tror jeg så absolutt at det gjør. 
Jeg har ikke tall på hvor mange «tilfeldigheter» jeg har opplevd, helt fra jeg var liten og frem til nå. 
Ofte så står jeg alene i slike situasjoner, og tenker at folk ikke tror på det jeg forteller i ettertid. Da er det litt ekstra spennende når vi er fler som får kjenne på slike mysterier sammen. 

I går skjedde det nemlig noe rart. Eller fint. Eller skummelt. Eller spennende. Eller ja. 
Dere kan jo avgjøre selv... 
 

Vi satt alle fire i sofaen. Guttane i hver sin armkrok til Morten, og jeg litt til og fra. 
Vi bor i huset til besteforeldrene til Morten. 
Han har vokst opp i huset ved siden av, og for en liten gutt var det lett å springe over plenen til Mormor og Besse.
Han hadde et nært og spesielt forhold til besteforeldrene som hentet og brakte, lagde middag og skjemte han bort, hver eneste dag. 


(Bildet er fra ett av mange album mormor laget til Morten. Rim hele veien, - så koselig)


Han fortalte gutta om hvordan det så ut i huset vårt i gamle dager, og hvor besteforeldrene pleide å sitte. 
De fire små ørene lyttet spent, og ønsket å vite alle detaljer. 
«Hvor spiste dere?»
«Hvor var Tvén?» 
«Hvordan så besteforeldrene ut?» Osv. Osv. 
Morten forklarte med blanke øyne, og sa at besteforeldrene hans, var barnas oldeforeldre, men at de nå ikke levde lenger.

Akkurat i det jeg gikk inn for å legge fra meg noe i skapet på soverommet hos gutta, hørte jeg Morten ordrett spurte: «Tror dere oldeforeldrene deres passer på oss fra himmelen?» 


Så åpnet jeg det øverste skapet. 
Noe datt rett i gulvet foran meg. 
Alle 3 hørte det fra stua, og lurte på hva som smalt. 

Det var denne som datt i bakken.
 


Jeg tok den opp, og tenkte at den hadde jeg aldri sett før. Jeg har jo tross alt bodd i huset i 10 år snart, og så klart vært gjennom alle skuffer og skap. 
Denne hengeren lå tydeligvis i en hylle og ventet på å falle ut på et passende tidspunkt. 

MED underskriften til Mortens skjønne mormor, og guttas oldemor. 



Både Morten og jeg tørket øyekroken og syns det var veldig spesielt. 

Gutta var enige om at det var oldemor som hadde kastet den ned fra himmelen for å vise at vi blir passet godt på. 
<3 <3 <3 

Barnehagestart er IKKE for pyser !

Jeg har ei venninne som skal ha jenta si i barnehagen for første gang i august. Hun spør meg om råd og tips.
Både mor og far gruer seg nok litt til #oppstartsperioden.

Det er jammen ikke lett å komme med tips til dette, for barnehagestart er ikke for pyser. (Les: for pysete foresatte
Jeg fikk i hvert fall noen flashbacks av følelser i mammahjertet mitt da vi satt og diskuterte oppstartsperioden her om dagen. 

Husker den første dagen gutta skulle i barnehagen. De hadde da vært hjemme i 2 år, og var superklare for å være sammen med andre barn, få rutiner og å få både tilsnakk samt ros av andre voksne. Mammaen og pappaen derimot, - not so ready. 


Hjelpes. Det var jo så skummelt å skulle levere de fra seg! 
Vi hadde en rolig start med korte dager, men allikevel var det litt vanskelig. 

 


Første dagen var de sammen med både Morten og meg på avdelingen. Vi fikk barnehagen introdusert sammen med gutta, noe som var kjempe deilig. 
Husker ikke eksakt hvordan det var, men tror det var neste dag vi skulle gå fra gutta på avdelingen, vinke og si hadet ,- mamma og pappa kommer snart tilbake. 
Deretter fikk vi sitte på pauserommet til de ansatte mens gutta var alene. 
Morten og jeg satt og sippa begge to, og var spente på hvordan det gikk med skattene våre et par dører bortenfor. 
Det gikk jo så klart mye bedre enn forventet.... 

 

Så kom dagen da vi skulle levere de fra oss, for så å dra hjem noen timer. 
Huff. 
Gutta skreik og vi voksne skreik. (mest)
Vi prøvde så klart å skjule våre følelser for guttaboys, men det var helt ærlig noen lange timer for mor og far frem til de skulle hentes igjen.
Tror jeg satt og kikka på klokka non-stop.

Alle foresatte fortalte oss med trøstende ord at det ble bedre med tiden, og at det er naturlig å syns det er tøft i starten. Det er visst noe vi alle må gjennom i oppstartsperioden.
Heldigvis var barnehagen flink til å oppdatere oss på meldinger, og vi har en app på telefonen hvor vi kunne følge med på bilder av hva barna gjør gjennom dagen. 

Nå skal min nærmeste venninne snart levere fra seg tulla si, og jeg kjenner at jeg får en liten klump i magen bare ved tanken, men så går det jo så fint etter noen dager. For noen tar det nok litt lenger tid enn for andre. Tvillingene våre var nemlig svært forskjellige på dette med å løsrive seg, og å føle seg trygg. 

 

En stor takk til alle fantastiske mennesker som jobber med barna våre dag inn og dag ut.    

De er omsorgspersonene og forbildene til barna våre så store deler av de første leveårene, atte hjælp! 

Jeg er såååå takknemlig for en fantastisk jobb dere gjør :) <3 


Jeg kan si med hånda på hjertet at jeg alltid er trygg når jeg leverer om morgenen, for jeg vet de er i de beste hender. 
Og med tiden som barnehegemamma har jeg funnet ut at det er godt å savne, for da er det så innmari koselig å hente gulla hjem igjen også! 


 

Fineste veggen på hele cæmpingplassen <3

Ja, for dette med camping, det er ikke alltid bare-bare. Særlig ikke etter disse iso-campene (som det så fint heter) kom på markedet. 
Jeg er vokst opp med telt utenfor campingvognen, og var fornøyd med det, men barna våre har parkett og TV i bua si.... Huff. 

I disse isocampene, er det jo mulig å lage sin helt egen lille leilighet, med stue og kjøkken. Ganske mange har IKEA kjøkken og flotte prismelamper hengende fra taket. 
Vi derimot, har endelig skaffa oss den berømte IKEA-kjøkkenbenken som dere husker jeg skrev om her:  

http://fonhuset.blogg.no/1527541638_ikea_kjkkenbenk_og_reddende_restaurantfolk_hurra.html

Men én ting er sikkert. Kunstveggen vår er det ingen på hele campingplassen som slår! 
Noe så herlig :) 
Jeg blir så glad hver gang jeg kikker bort på dette herlige kaoset. Ja for her på campinga er det virkelig godt med farger og kaos. #skapebarndomsminner 


Da jeg selv var lita fikk jeg og venninna mi lov til å tegne og male på tak og vegger i campingvogna til hennes mormor. Det var helt villt! Vi følte oss super gærne! 
For et fantastisk barndomsminne. Gutta får ikke lov å være fullt så rampete her, så dette er det nærmeste vi kom. 


Jeg lagde «rammer» rundt hvert ark. Kjempe kjekt og veldig dekorativt.
Enig? 
Teipene kjøpte jeg for en slant på Tiger.
Ser jo at det hadde gjort seg om jeg hadde brukt blå tyggegummi til å henge tegningene opp med, men man tager det man haver, og her hadde vi rød teip, så da blei det slik. 

Gutta er kjempe stolte, og alle som kommer på besøk på Oddane må komme inn for en kikk. 
:) 

Journalist og prestebesøk

I går hadde vi besøk av en journalist fra lokalavisa #ØstlandsPosten
Hun skulle skrive litt om #Fønhuset som er fersk i bloggverden og på andre sosiale medier. 

Morten og jeg lo godt da vi i ettertid snakket om besøket vi hadde hatt, fordi det ga oss begge en deja vu feeling til den gangen da presten kom på hjembesøk før dåpen. Ikke det at presten og journalisten var så like, for det var de absolutt ikke, men å få besøk av et fremmed menneske i stua di kan gå begge veier. 

Prestebesøket ble nemlig alt annet enn vellykka!

La meg ta dere med tilbake til barseltåka høsten 2014. 
Med to små babyer, kolikk, en pappa som hadde begynt jobb igjen etter noen uker i pappaperm, masse barselbesøk, og en mor som kunne produsert melk til hele bygda (med de elektriske pumpene vel å merke) var vi rimelig slitne den høsten. 
Det var et aldri så lite kaos i heimen. Sa jeg lite? Nei det var totalt kaos. 

 


Guttas dåp stod for tur, og presten hadde nok helt sikkert sagt i fra at han skulle komme på hjemmebesøk.
Problemet var vel bare det at verken mannen eller jeg hadde fått dette med oss.... 
Så der satt vi i vår egen verden, da det ringte på døra en sen høstkveld. 

Ingen av oss spratt opp fra sofaen for å si det sånn. Vii hadde én baby i armkroken hver, Mc Donalds mat på bordet sammen med pumpeflasker og gulpekluter. 
Jeg var den heldige som måtte åpne. Det er jo ikke ofte folk kommer uanmeldt så jeg lurte på hvem det var. 
I mørket åpnet jeg forsiktig døra. 

Der stod det en pent kledd mann, litt sånn høflig nikkende. Jeg misforstod hele settinga, og sa «Beklager så mye, vi skal ikke ha noe i dag», og lukket døren igjen etter meg. 
Så ringte det på igjen. Jeg kjente en anelse av irritasjon, og gikk mot døra for andre gang. Åpnet og ventet på hva mannen hadde å si. Han svarte kjapt: 
«Jeg er presten». 
Da presterte jeg å si: «Å herregud!» 
Tankene farte gjennom hodet, er noen døde? 
Han fortalte det var dåpssamtale og at vi hadde en avtale i kveld. Jeg beklaget alt jeg kunne, og sa at vi helt hadde glemt det.  
Presten svarte at det ikke trengte å ta lang tid, og insisterte på å komme inn.

Så der stod han da. Midt i kaoset. Med en baby som hylte, den andre fikk flaske, og en bikkje  man ikke skulle tro hadde sett folk før, for han bjeffa helt vilt. 

«Jo da, bare kom inn.» 
Vi fikk sveipa et ledig hjørne i sofaen så presten fikk sitte. Han prøvde de neste minuttene tappert å forklare hva en dåp innebar, og ønsket babyene velkommen til menigheten. Bikkja gikk fra å bjeffe til å begynne å jokke på beinet hans...
Ja jeg vet, det var sååå flaut. Se det for dere da. Morten og jeg visste ikke om vi skulle le eller grine.
Attpåtil reiste han seg rett opp foran oss og begynte å synge en barnesalme for babyene, som da selvfølgelig gråt begge to. 

Det hele endte jo forså vidt greit da. Han takka for seg og dro igjen ganske kjapt. 
Vi har dog stussa litt på én ting i ettertid: 
Da dåpssøndagen kom, var det ikke samme presten som hadde vært hjemme hos oss den kvelden som holdt gudstjenesten. Egentlig helt greit, for det hadde faktisk blitt pinlig å se han igjen. 

Slenger med et par mobilbilder fra den store barnedåpen :) Tatt i svima i mørket så ikke så god kvalitet men. 


Intervjuet med avisa gikk heldigvis bedre enn historien over. Det vil si, gutta er lettere å bestikke med is og godteri nå som de blir 4 år, så vi kom oss helskinna ut av det. Tror jeg da. Det gjenstår vel forresten å se hva som kommer på trykk. Hihi :)

Senker skuldrene. 3 uker feire- KJØR !

Litt klaging her først. Jeg har vært ganske så sliten i det siste. 
Skikkelig daff. La meg skylde på varmen. Eller pollen. Ja for å være allergisk er faktisk ingen spøk. Jeg er helt nødt til å ta allergimedisiner flere ganger om dagen. Og det kan man jo bli litt trøtt av. 


Men vet dere hva, i dag hadde jeg siste vakta mi på heimen for i sommer, og nå er jeg superklar for 3 deilige uker med familien. Det er pussig med den siste uka før man vet at man skal i ferie. En blanding av skikkelig #ståpåvilje, og tåpelig #latskap
Tror ikke jeg hadde orka en dag lenger med jobb. Ikke at jeg ikke trives, men dere vet hvordan det er når man er innstilt på noe. Nå er jeg innstilt på sommer med stor S. 

Denne sommeren skal jeg nyte å ha fri. Det er første sommeren på lenge, hvor ikke andre porsjekter skal få komme i veien.
Vi skal bo i #campingvogna og slappe av.
Ta morgenbad, innom baker´n og kjøpe ferske rundstykker til frokost, gå turer og ha masse besøk av fine, gode venner. 

Så blir gutta 4 år, 22 juli, og det skal feires med brask og bram! 
Og jaggu har vi bestilt tur til Dyreparken i Kristiansand med overnatting i Abra Havn også. Vet om to små sjørøvere som kommer til å eeeelske det. 

Kos dere i sommervarmen! 

Et gammelt mysterium....

Hva er dette? 
Strandperler, sandperler. Kanskje heter det egentlig noe helt annet? 
Mulig det er noe mamma og pappa har funnet på i mangel av et ekte navn, men jeg kaller det for #strandperler. Vi går for det enn så lenge.  

Da jeg var liten elsket jeg å samle på slike små perlene man finner i sanden, i allefall her på Oddane. 
Jeg hadde (etter noen år og en del timer på knærne) mange bokser med hundrevis av perler! 

I disse #tavarepånaturen dagene, hvor plastikk er i fokus, lurer jeg på om dette opprinnelig er søppel? Fra have? Som er blitt formet og slipt av salt og sand gjennom mange år?
Disse skjønne små perlene kommer kanskje rett og slett av forsøpling? Huff.. 

 

Eller er det noen av dere der ute som har en forklaring på hva det egentlig er? 
Og de finnes vel på andre strender også regner jeg med? 

 

Mulig det lukter lokalavisa på dette temaet altså. #ØP
«Sigurd og Sondre, straks 4 år, lurer på hvor disse perlene kommer fra?» 
Eller enda bedre: «Silje 29 år, har hatt dårlig nattesøvn i alle år, nå trenger hun DIN hjelp.» Hoho... 

 

I dag slo tanken meg at å lete etter disse perlene, jammen er en fin #barnevakt også. 
Vurderer å kalle perlene for barnevaktsperlene. 
Men kanskje gutta skjønner lunta og ikke gidder å leite. Hehe. 
Var det derfor vi blei sendt på stranda for å samle disse såkalte skattene, tro?
Mamma og pappa, nå er dere busted! 


Hvem klarer å finne flest? 
Hvem klarer å finne sandperler i andre farger enn hvit? 
Hvem finner den største, minste osv... 

Godt tips er det i hvert fall, for dette tar tiiiid.
Og ja, her er gutta i full sving med å finne perler. De har jo hele sommern på seg, så skal nok bli en full boks i år også. 

God sommerklem fra ei på alle fire i sanda :) 
 

FØNfactz

  1. To av mine aller beste venninner var over 85 år. De er begge døde nå, men guuuri så mye moro jeg har hatt det sammen med de damene der. Vennskap ingen alder, dermed basta.
     
  2. Mammaen min er «lita» og har mørkt hår. Jeg ligner nok på papsen min. 
     
  3. Jeg elsker å mævle Nugatti på stooor spiseskje. Har gjort det siden jeg var lita. Nå begynner jeg å få det vanskelig med å skjule dette for gutta. 
     
  4. Snakker spansk. Si, sin problemas. Jo da. Pero me olvidé mucho. Tengo q practicar todo el tiempo, pero es dificil solita. snufs
     
  5. Syns hår på tær er ekkelt.
     
  6. Liker å brette klær, men det verste er å legge de inn i skapa igjen. 
     
  7. Spiser aaaaaltfor mye is. Mange hver dag. 
     
  8. Elsker å skrive lister. Gjerne liste for hvilken liste jeg skal skrive. Morten blir gal av de listene og all planleggingen stakkars. 
     
  9. Følger ikke listene da. 
     
  10. Har betennelse i armen. Den høyre. Det kommer av for mye strikking. Gamla :) 



    #Fønfact

Alene I dobbeltsenga

«Få deg en god natt søvn du, jenta mi» sa mannen og dro på camping med gutta i går.

Jeg skulle sove hjemme etter senvakt, med påfølgende tidligvakt i dag. Det vil si at jeg hadde kommet til campingen kl 23, og måtte opp igjen kl 06 isj i dag, og hadde dermed ikke sett noe til verken mann eller barn likevel. 
Gledet meg derfor til å få en natt med sammenhengende søvn for en gangs skyld. 
Men vet du hva jeg fikk? 
I hvert fall ikke mye søvn... Dessverre. 

Nei da, først var det for varmt. For selveste #frysepina. Går vel under navnet "Silje-den kalde" jeg. (uten dobbeltbetydning der altså).
Gjett hvem som liker å sove med ullsokker og dundyne hele sommer´n? Jo, det er meg det. Men i natt var det aaaaltfor varmt. 


Så kom det ei forbanna flue jeg ikke klarte å lure ut av soverommet. Prøvde å lokke og lure etter alle kunstens regner. Fristet med lys i gangen, og la til og med ut mat til han. FRUKT faktisk.... Haha. Mener det. 
Mormor matet nemlig flua i stua si gjennom en hel vinter, og den fløy tilfreds rundt henne i mange måneder, (vi endte opp med å kjøpe en undulat til henne etter dette). Så ja, jeg ga til og med frukt en sjans jeg, men nei da... Flua surra rundt hodet mitt. Vet nesten ikke om noe som er mer irriterende.

Og tror du attpåtil ikke at bikkja måtte på do da. Ikke bare én gang, han skulle på do igjen, og igjen. Han hadde så klart løs mage. Vanligvis er han aldri på do om natta. Så der gikk vi da. Jeg i morgenkåpa og han med svingende stomp. 

Selvfølgelig våkna jeg i tillegg en time før jeg pleier, og fikk ikke sove igjen. Dette skjer heller aldri, må være mange år siden sist jeg slet med nattesøvnen. Som småbarnsmor kan jeg sovne absolutt overalt til en hver tid, så sant jeg får græbba til meg noen etterlengtede minutter med søvn. 


Mens jeg lå der og glodde i taket, savna jeg små føtter som pleier å komme tuslende inn å spørre om klokka er 7 og om de kan stå opp.
De pleier som regel å komme leeenge før SJU og blir liggende å sove i dobbeltsenga med oss halve natta. :)
Jeg savnet til og med snorkingen til Morten. Nei altså, ikke det at mannen i huset snorker, det var kanskje å dele litt væl mye. Men la oss si det sånn at det hender han puster littegranne tungt da. Kanskje på både inn og utpust, kanskje mest når han sovner på ryggen. Kan til og med hende han får en kilevink innimellom fordi han må snu seg på siden. 
Så la oss si det sånn at OM dette var tilfelle, noe det selvfølgelig ikke er, jeg har jo en lydløs mann. Så savna jeg han skikkelig i natt skal jeg si dere. 

 

#Søvn er undervurdert. Men det er jammen meg rutiner, snorking og trang seng med samsoving også. 
I kveld blir det familien igjen. Mannen ved min side, og gutta som kommer tuslende, gjerne hånd i hånd, med hunden Mio på slep. For Mio er med, han passer på hele gjengen sin i fotenden.


Slenger med ei litta throwback tatt for et par år siden, ikke mye er forandret annet enn at smokken er ute. :) 



  

SøndagsHÅR

Planen var å slappe av i campingvogna i dag. 
En god gammalsdags søndagsavslapning uten gjester eller styr. Og da er jeg ikke så nøye på om håret er tipp topp fresh al red carpet style. 
Hvis frisøren min leser dette så ler a godt, for jeg har aaaaldri fresht hår annet enn når jeg kommer rett ut fra @hegefrisor ´s magiske hender.
Hu nekta forresten å farge det rosa her om dagen, men jeg fikk trumfa gjennom ei litta sommerlook. Hoho :)

Midt i kaoset fikk vi en invite av fetter´n min til å bli med på #Foldvikfamiliepark.
Det måtte vi jo være med på. 

Problemet var bare at jeg ikke hadde vaska håret. 
Og den ordentlige sommerferien på campinga har ikke helt startet, så det er ikke alle praktiske ting som er helt på plass ennå.  

 

SHAMPO.

 
So, what to do? 


#Oppvaskmiddel eller #Lano ? 


Jeg kjørte en liten spørrerunde på snappen, (Sillylavida) og folk var samstemte. Jeg som kanskje tenkte at oppvasksåpa fra Unik var best, for den skal vel tross alt løse opp fett? Men folket har talt. Det ble Lano for liten, og herved Lano for stort rosa mammahår. 

Kaldt ble det også, for jeg tør påstå at det ikke kan ha vært mer enn 13 grader i sjøen. Kanskje 16-17 da, men ikke noe mer enn det i dag, trooor jeg. 
Jeg gjorde kort prosess og gnukka meg inn i Lano på hele kroppen, før jeg «hoppet» i sjøen. 
Da var jeg nemlig nødt til å trosse kulda og bade. 


Det funka jaggu godt også. Med blå lepper var det ikke bare hendene som var rene. Heeeele Fønhusa var nå klar for utflukt. 
Fra nå av blir det kun Lano for liten og Lano for stort hår her i hus. 
I hvert fall frem til vi har kjøpt inn litt ordentlig shampo :) 



Ønsker deg en ren og fin uke :)